Barn- Lymfom - Φ
Disse, for tilstanden mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.
Aktuell: Allmenn- el. kreftsymptomer fra thorax / abdomen? Myelodysplasi-tegn?
Funn: Suspekt lymfeknutesvulst? Alarmerende?
Suppl. us: Hb, LPK, diff, TPK, ALAT, ASAT, LD. EBV- og CMV- serologi.
Vurdering: Filterfunksjon / pakkeforløp for lymfom på grunnlag av ...
Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.
Kopier tekst til: Kopiere alle felter Kopiere utvalgte
Kopier tekst til: Kopiere alle felter Kopiere utvalgte
Kriterier for henvisning til Pakkeforløp Begrunnet mistanke om lymfekreft oppstår ved:
- Malignintets suspekt lymfeknute, hvor billeddiagnostikk utelukker infeksjon
- Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse
- Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende:
- Påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker
- Allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap
- Forhøyet LD
- Den begrunnede mistanke for kreft
- Hva henvisning til pakkeforløp innebærer.
Kilde: Helsedirektoratet - Oppfølgning og kontroller
Det er ikke utarbeidet lokal oppfølgnings forslag for denne tilstand. ● Primær oppfølgningsansvar: Relevant spesialist.
Kilde: Helsedirektoratet - Diagnoseveileder
- Uøm, fast lymfeknutesvulst >to cm i størrelse, uten ledsagende feber eller infeksjonstegn, som vokser i mer enn to uker eller som ikke normaliseres etter fire uker. Lokalisasjon lavt på halsen eller over kragebenet tilsier begrunnet mistanke
- Lymfeknutesvulst kombinert med et eller flere av følgende:
- Kreftsymptomer fra thorax eller abdomen som for eksempel langvarig hoste uten åpenbar infeksiøs årsak eller effekt av antibiotika, nyoppstått stridor uten behandlingseffekt, smerter i brystet, nyoppstått tungpusthet, økt venetegning på hals/thorax, palpabel tumor i abdomen, se avsnitt om kreft i thorax og abdomen
- Symptomer på påvirkning av benmargsfunksjon som anemi og/eller lavt blodplatetall med økt blødningstendens og/eller høyt eller lavt antall hvite blodlegemer
- Allmennsymptomer som uforklarlig feber i >en uke, nattesvette, vekttap eller dårlig trivsel
- Fastlege, privatpraktiserende barnelege eller ØNH-lege
- Klinisk undersøkelse
- Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, leverprøver, virusserologi (EBV, CMV)
- Lokal barneavdeling
- Klinisk undersøkelse
- Eventuelt supplerende blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, leverprøver, virus serologi, CRP, SR, eventuelt blodutstryk og eventuelt prøver for bindevevssykdommer
- Ultralyd av hals. Ultralyd armhuler, lysker og abdomen bør vanligvis vente til utredning i barneonkologisk avdeling ved begrunnet mistanke
- Røntgen thorax
- Patologisk og atypisk utseende på lymfeknute som kan gi mistanke om malignitet og ikke infeksjon ved ultralydundersøkelse eller annen billeddiagnostikk
- Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse
- Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende:
- Påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker
- Allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap
- Forhøyet LD
- Den begrunnede mistanken om kreft
- Hva henvisning til pakkeforløp innebærer
På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløp for kreft hos barn ogNasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn.
Kopier tekst til: Kopiere alle felter Kopiere utvalgte
Kilde: www.helsedirektoratet.no | Sist oppdatert: 27.01.2020 |
Forløpstider i pakkeforløp for kreft hos barn
Tabellene viser forløpstidene i pakkeforløpet.
Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.
| Forløpsbeskrivelse | Forløpstid | |
| Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling | 3 kalenderdager* | |
| Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) | 10 kalenderdager** | |
| Fra avsluttet utredning til start behandling | Kirurgisk behandling | 14 kalenderdager |
| Fra avsluttet utredning til start behandling | Medikamentell behandling | 3 kalenderdager |
| Fra avsluttet utredning til start behandling | Strålebehandling | 14 kalenderdager |
| Fra henvisning mottatt til start behandling | Kirurgisk behandling | 27 kalenderdager |
| Fra henvisning mottatt til start behandling | Medikamentell behandling | 16 kalenderdager |
| Fra henvisning mottatt til start behandling | Strålebehandling | 27 kalenderdager |
* Ved mistanke om leukemi bør pasienten mottas innen 1 kalenderdag
** Ved mistanke om leukemi bør denne forløpstid være maksimalt 4 kalenderdager
** Ved mistanke om lymfekreft på halsen bør denne forløpstid være maksimalt 7 kalenderdager
| Se dette kapittel i veilederen |
| Kilde: www.helsedirektoratet.no | DIAGNOSEVEILEDER | Sist oppdatert: 27.01.2020 |
Kreft hos barn - Mistanke om lymfekreft på halsen (Lymfom)
1 Mistanke om kreft
Mistanke om ondartet sykdom ved lymfeknutesvulst på halsen oppstår ved ett eller flere av følgende symptomer og funn:
- Uøm, fast lymfeknutesvulst >to cm i størrelse, uten ledsagende feber eller infeksjonstegn, som vokser i mer enn to uker eller som ikke normaliseres etter fire uker. Lokalisasjon lavt på halsen eller over kragebenet tilsier begrunnet mistanke
- Lymfeknutesvulst kombinert med et eller flere av følgende:
- Kreftsymptomer fra thorax eller abdomen som for eksempel langvarig hoste uten åpenbar infeksiøs årsak eller effekt av antibiotika, nyoppstått stridor uten behandlingseffekt, smerter i brystet, nyoppstått tungpusthet, økt venetegning på hals/thorax, palpabel tumor i abdomen, se avsnitt om kreft i thorax og abdomen
- Symptomer på påvirkning av benmargsfunksjon som anemi og/eller lavt blodplatetall med økt blødningstendens og/eller høyt eller lavt antall hvite blodlegemer
- Allmennsymptomer som uforklarlig feber i >en uke, nattesvette, vekttap eller dårlig trivsel
2 Filterfunksjon
Ved mistanke om lymfekreft bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling, som har filterfunksjon i samarbeid med andre relevante spesialister. Privatpraktiserende ØNH-lege eller lokal ØNH-avdeling kan også i visse tilfeller ivareta filterfunksjon.
Fastlege, privatpraktiserende barnelege eller ØNH-lege
- Klinisk undersøkelse
- Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, leverprøver, virusserologi (EBV, CMV)
Lokal barneavdeling
- Klinisk undersøkelse
- Eventuelt supplerende blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, leverprøver, virus serologi, CRP, SR, eventuelt blodutstryk og eventuelt prøver for bindevevssykdommer
- Ultralyd av hals. Ultralyd armhuler, lysker og abdomen bør vanligvis vente til utredning i barneonkologisk avdeling ved begrunnet mistanke
- Røntgen thorax
3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp
Begrunnet mistanke om lymfekreft på halsen oppstår ved:
- Patologisk og atypisk utseende på lymfeknute som kan gi mistanke om malignitet og ikke infeksjon ved ultralydundersøkelse eller annen billeddiagnostikk
- Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse
- Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende:
- Påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker
- Allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap
- Forhøyet LD
4 Henvisning til pakkeforløp
Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn ved en barneonkologisk avdeling.
Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.
5 Kommunikasjon
Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om:
- Den begrunnede mistanken om kreft
- Hva henvisning til pakkeforløp innebærer
Se også
Pakkeforløp for kreft hos barn og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn.
| Alle diagnoseveiledere | Generelt om pakkeforløp | Se alle kapiteler i veilederen |
Kilde: www.helsedirektoratet.no | Sist oppdatert: 27.01.2020 |
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved sykdom uten allmennsymptomer, men alle tilstander må vurderes individuelt
- Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sykdom med allmennsymptomer som feber og nedsatt allmenntilstand.
- Sykmelding lengre enn 2 uker kan bli nødvendig avhengig av lokalisering, mulig etiologi og behandlingstiltak.
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid. Det kan derfor være positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
| Se dette kapittel i veilederen | Sykemelding- generell del | Se alle kapiteler i veilederen |