Psykoseutvikling - Φ

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Arv? Bosted-, familie-, sosial- og arbeidsforhold.  Belastningerressurser og risikobilde.

Anamnese: Somatisk- og psykisk komorbiditet. Behandlinger  og kommunale tilbud.

Aktuell: Debut-, utvikling av symptomer og funksjonsfall. Suicidalitet? Trauma? Rus?

Funn: Relevante psykiske og somatiske funn. Motivasjon.

Suppl. us: Resultat av testerBlodprøver?

Vurdering: Henv. for mistanke om psykoseutvikling. Annet somatisk? Suicidrisiko. Førerkort.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.  Pasientinformasjon 

Fam/ Sos: Arv? Bosted-, familie-, sosial- og arbeidsforhold.  Belastningerressurser og risikobilde.

Anamnese: Somatisk- og psykisk komorbiditet. Behandlinger  og kommunale tilbud.

Aktuell: Debut-, utvikling av symptomer og funksjonsfall. Suicidalitet? Trauma? Rus?

Funn: Relevante psykiske og somatiske funn. Motivasjon.

Suppl. us: Resultat av testerBlodprøver?

Vurdering: Henv. for mistanke om psykoseutvikling. Annet somatisk? Suicidrisiko. Førerkort.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.  Pasientinformasjon 

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning
 
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner TRAPS
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser 
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

  Følgende kan være tegn på psykose:

  • forvirring og tankeforstyrrelser
  • betydelig endret atferd/påfallende atferd
  • sosial isolering
  • uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
  • markert svikt i personlig hygiene
  • uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
  • uttalt mistenksomhet/forfølgelsesideer
  • tror at ens tanker kan høres av andre
  • uvanlige sanseopplevelser/ hallusinasjoner (f. eks. hører stemmer)
  • endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
  • storhetsideer
Ved behov for å drøfte om pasienten bør henvises, kan henviser kontakte spesialisthelsetjenesten for å få veiledning. For mer informasjon og eksempler på hvordan veiledning i praksis kan gjøres, se rundskriv, regjeringen.no).  eller Veiledningsplikt_rundskriv_i-3_2013

Kilde:


 For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 06.12.2019

Psykoseutvikling (veiledende frist 2 uker)

Utdypende forklaring på tilstand
Pasienter med symptomer som kan gi mistanke om en prodromalfase, med tilbaketrekning, isolasjon, endret atferd og endret opplevelse av omgivelsene. Angst og affektive symptomer kan være tilstede.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
2 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autisme-spekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.


 Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 06.12.2019

Psykisk helsevern for voksne

Henvisning til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Ved henvisning til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er det krav om en forutgående legeundersøkelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 med følgende innhold:

  • hvem som har begjært legeundersøkelsen
  • tidspunkt og sted for undersøkelsen
  • pasientens syn på tilbud om psykisk helsevern
  • relevante pasientopplysninger som legen har mottatt fra andre
  • de observasjoner av medisinsk eller annen art som er gjort, herunder om det antas å foreligge en alvorlig sinnslidelse
  • hvilket grunnlag som anses å være til stede for å etablere tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 og § 3-3.

Opplysninger fra legeundersøkelsen skal legges ved i lukket konvolutt, eller sendes direkte fra legen som har foretatt undersøkelsen.

For ytterligere informasjon om dette regelverket, se rundskriv til psykisk helsevernloven og forskriften, spesielt kommentaren til § 3-1 og forskriften § 8.


   
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 06.12.2019

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Generelt

Angstlidelser og depresjon gir sjelden tap av funksjonsevne som medfører trafikksikkerhetsrisiko. For en avgrenset periode kan symptomer være så uttalte eller nødvendig behandling gi svekket kjøreevne, slik at kjøring ikke er forsvarlig.

Spesiell vaktsomhet må utvises dersom innehaver av førerkort vurderes som suicidal. Dersom lege/psykolog (spesialist i klinisk psykologi) vurderer at et kjøretøy kan være et middel til selvmord eller det er fare for alvorlig destruktiv atferd i trafikken, bør søker oppfordres til å ikke føre motorvogn inntil situasjonen er avklart. I helt spesielle tilfeller vil straksmelding til politiet være nødvendig, jf. helsepersonelloven § 31 om opplysninger til nødetater (lovdata.no).

Manglende sykdomsinnsikt vil kunne innvirke på søkers evne og vilje til å erkjenne sykdomsforverring, egne begrensninger og det å overholde råd, anbefalinger og behandling gitt av lege. Manglende sykdomsinnsikt skal derfor alltid tillegges vekt i risikovurderingen av tilstanden.

Dersom den utløsende faktor for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden. I de tilfellene hvor rusmidler har vært utløsende årsak eller det foreligger en ruslidelse, vises det til egne forskriftskrav om midler som kan påvirke kjøreevnen.

Med «relevant spesialist» menes i dette kapittel psykiater eller spesialist i klinisk psykologi.

Veilederen hadde tidligere et underkapittel om personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Dette kapittelet er fjernet. Også ved dom på tvungent psykisk helsevern, må det gjøres en vurdering av om personen fyller helsekravene i vedlegg 1 §§ 33 og 34 i tillegg til øvrige helsekrav til førerett.

Legemiddelbehandling

Ved bruk av legemidler som påvirker sentralnervesystemet må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette gjelder spesielt ved oppstart med nytt legemiddel, doseøkning og ved kombinasjon av flere legemidler.

Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen av legemiddelet er avklart. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko, kan være sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning.

Spesiell aktsomhet må utvises ved rekvirering av enkelte psykofarmaka. Antipsykotika med kjent risiko for å kunne påvirke kjøreevnen, er blant annet asenapin, klorprotiksen, klozapin, kvetiapin, levomepromazin og olanzapin. Blant antidepressiva som kan ha en slik virkning, er amitriptylin, doksepin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin og trimipramin.

Ved seponering og dosereduksjon av legemiddelbehandling for psykisk lidelse, herunder antipsykotisk behandling, skal legen vurdere faren for tilbakefall eller forverring av den psykiske lidelsen og om dette kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Dersom dette er tilfelle, skal fører informeres om at kjøring ikke kan skje i en angitt observasjonsperiode.

Det skal i forbindelse med endring eller seponering av legemiddelbehandling foreligge en oppfølgingsplan som sikrer at eventuelle tilbakefall av psykisk lidelse fanges opp dersom denne kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Samtidig bruk av flere legemidler

Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva med negativ virkning på kjøreevnen og ett eller to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved samtidig bruk av slike legemidler må det utvises særlig aktsomhet i vurderingen av om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 nr. 4 til 7.

Vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av mer enn to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7. Ved bruk at to legemidler som inngår i disse bestemmelsene, følger det av § 37 at dosen av begge legemidler må halveres.

All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes regelmessig.

For veiledning til helsekravene ved bruk av legemidler generelt, se Legemidler som kan påvirke kjøreevnen.

Observasjonstid

Flere av de psykiske helsesvekkelsene vil ha et svingende forløp. For tilstander som er karakterisert ved helsesvekkelser som kan avhjelpes over tid, er det for stabil tilstand angitt en minimumstid. Der sykehistorien viser relativt kortvarige symptomfrie perioder, liten sykdomsinnsikt og mangelfull etterlevelse av anbefalt behandling, råd og kontroll, kan det være krav til lengre observasjonstid.

Tilbakefall er generelt sjeldnere jo lengre tid det er siden siste sykdomsepisode. Dette er bakgrunnen for at det for førerkortgruppe 2 og 3 er krav til lenger varighet av stabil periode.

Kjørevurdering

Legen kan anmode om kjørevurdering ved tvil om helsekrav er oppfylt.

Ved autismespekterforstyrrelser kan helseattest ikke utstedes dersom tilstanden er alvorlig eller omfattende. Eksempelvis når det foreligger språkløshet, eller tilstanden medfører manglende evne til å klare seg selv i dagliglivet eller å være i arbeid eller annen vanlig funksjon.

Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig vurdering av lege/psykolog, eventuelt med nevropsykologisk undersøkelse. Man skal være særlig oppmerksom på tilleggslidelser, for eksempel synsfeltutfall, som kan være omfattet av forskriftens øvrige bestemmelser. Dersom behandlende leges/psykologs vurdering er klart positiv, kan søker på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå praktisk og teoretisk førerprøve under ordinære betingelser.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom funksjonsnivået er forenlig med sikker føring av motorvogn.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • behandling sikrer kjøreevne,
  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil to år av gangen.

Kjøring er ikke tillatt i den akutte sykdomsfasen. Det skal etter enkeltstående psykotiske episoder ikke foreligge andre symptomer eller helsesvikt som, etter vurdering av spesialist, antas å kunne påvirke kjøreevnen.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgendevurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for vanlig varighet, dersom relevant spesialist anbefaler det.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i ett år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for vanlig varighet, dersom relevant spesialist anbefaler det.

Ved schizofreni og andre kroniske psykoser er ikke kjøring tillatt i perioder med sykdomsforverring, herunder med funksjonstap og/eller forverrede psykotiske symptomer. Eventuelle restsymptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger, redusert kognitivt funksjonsnivå, postpsykotisk depresjon eller affeksjonsforstyrrelser skal vurderes til ikke å ha betydning for kjøreevnen. Ved schizofreni er det spesielt viktig å vurdere hvordan søker forholder seg til andre i trafikken. Det kan være restsymptomer og brå skifter i stemningsleie som bare eller særlig kommer fram under kjøring. Kjørevurdering skal da gjennomføres i stabil fase.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i ett år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Personer som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern, er ikke strafferettslig tilregnelige, og førerett skal ikke gis så lenge særreaksjonen vedvarer. Disse personene skal vurderes strengt etter at særreaksjonen er opphørt. Førerett kan ikke vurderes før tidligst 12 måneder etter opphør av særreaksjonen.

Personer som har vært idømt særreaksjonen med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, skal ikke gis førerett for førerkortgruppe 2 og 3.


Se dette kapittel i veilederen Helseattest_forerett Se alle kapiteler i veilederen